Kondisjonstrening

Kondisjonstrening kan være en eller annen form for trening som er aerob. Det vil si at kroppen trenger luft til treningen og ikke bare glykogen som i styrketrening. Du kan få bedre kondisjon ved å sykle, jogge, svømme, ro osv. Forskning har vist at bare en til to timers kondisjonstrening i uken er nok til å gi deg alle de positive effektene.

Det trenger altså ikke gjøre vondt for at du skal bli god. Når du først har oppnådd en god form, trengs det bare en tredjedel av treningsmengden du bygde opp formen med for å vedlikeholde. Folk som driver med kondisjon halverer risikoen for hjerte og karsykdommer, og aldringsprossessen forsinkes vesentlig. I tillegg er kondisjonstrening sukdomsforebyggende, men det er sjelden hovedårsaken til at man begynner å trene. Vanligvis er det en følelse av velvære, avspenning og fornyet energi som er drivkraften for de fleste. Nyere forskning viser at når du har trent i 30-45 minutter heves toleranseterskelen overfor stress vensentlig. Det blir samtidig lettere å komme over hverdagslige problemer som økonomi, parforhold eller lettere depresjoner.

Organismens tilpasning til treningen foregår i forskjellig tempo. Noen kroppsfunksjoner feks hjerte og blodomløp utvikler seg veldig raskt. Etter bare 4-5 uker vil du merke en markant forbedring her. Men i musklene derimot kan det ta opptil 2-3 måneder før du kjenner en utvikling. Sener, brusk og skjelett krever lengre tid for å styrkes. Den optimale formstigningen oppnår du ved å ta hensyn til det såkalte superkompensasjonsprinsippet. Det betyr at kroppen rekker å restituere seg etter hver treningsøkt  Dessverre er det sånn at mange er for målbevisste og ivrig etter å se resultater at restitusjon uteblir. Faktisk er denne utålmodigheten største årsak til tretthet skader og det at folk gir opp. Derfor er pausene vel så viktige som selve treningsøkten.

 

Kostholdet

En tommelfingerregel sier at jo hardere du trener, desto bedre kost trenger du. Kanskje du ikke registrerer den forskjellen, men behovet for drivstoff øker betraktelig i takt med kondisjonstreningen. En skulle tro at appetitten også økte i takt for alle. Men faktisk så føler du deg mindre sulten etter en løpetur fordi kroppen skiller ut forskjellige stoffer som er appetittdempende. Hovedingrediensen i kosten din bør være karbohydrater, dvs pasta frukt og grønnsaker. Det energirike stoffet glykogen fordobles i musklene når karbohydrater i kroppen din stiger med 20 %. I praksis betyr det at du fordobler arbeidstiden din. Det er også god grunn til å legge om spisevanene i en mer energiriktig retning sammen med treningen  Etter at du har trent kan karbohydratdepotene nesten være tøm, og det vil i verste fall ta en uke før de blir fylt opp igjen. Du må særlig ta hensyn til påfyll av enkelte vitaminer og mineraler. Folk som trener hardt og har lav fettprosent, trenger extra behov for spesielt b-vitamin 1, 2 og 6. I tillegg stiger behovet for c-vitamin. Dette vitaminet forbedrer kroppen til å ta opp jern og er en av de viktige antioksidantene som motvirker nedbrytningen av celleveggen som spesielt hardttrenede mennesker er utsatt for. Jern sørger for at blodet transporterer oksygen til cellene, men dessverre forsvinner en del med svetten. Gode jernkilder er bla grønnsaker, kjøtt og innmat. Kalium har med væskebalansen å gjør. Det får du gjennom spinat, poteter, purre-løk og nøtter.

kilde: dinform.com

Om Jon.Sverre

Glad og humørfylt mann som liker å holde seg i form med mange ulike aktiviteter. Svømming, sykling, løping og styrketrening er det som står meg nærmest, og som tidligere danseinstruktør, er jeg også veldig glad i å danse.
Dette innlegget ble publisert i Nyttig info. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

code

one × 1 =

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.